Jeg må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet.
Jeg klagde. Jeg bælja og jeg søyt. Lagde oppstyr gjorde jeg. Ja; lagde rett og slett en scene. Riktignok en digital en. Og alt på grunn av noen skarve lefser som sviktet. Det er bare å innrømme at Rieber & Søn leverte varene. Og ikke bare det: De leverte langt flere varer enn jeg hadde forventet. Som takk for at jeg gjorde min borgerplikt fikk jeg irriterende raskt tilsendt en stor pakke, eller en “oppmerksomhet” som jeg har lært at det heter på kundeservice-språket, i posten. Helt forbilledlig.
Oppmerksomheten var en pakke som i seg selv har krevd ganske mye oppmerksomhet de siste månedene, ved at jeg har måttet jobbe hardt for å sette oppmerksomheten til livs. Jeg fikk altså en pakke med Toro-produkter: 6 suppeposer, 4 sausvarianter, 1 hurtigrisgrøt, 3 gryter, 3 rett-i-koppen, 1 tandoori masala-kit og sist, og minst; 1 kakebunn-blanding.
Du verden. Lefsesjokk ble altså suppeposekos.
Kjære Toro og Rieber & Søn: Dette var nesten litt for mye av det gode. Men joda: Jeg er både glad og fornøyd og takknemlig. Og har selvfølgelig fått dårlig samvittighet for at jeg gadd å klage. Tusen takk for mye bra suppe og saus! Jeg lover å aldri klage igjen. Jeg har lært at klagere får mer enn de fortjener tilbake.
Når alt dette er sagt, så har jeg faktisk sluttet å kjøpe de lefsene. Ikke fordi de ikke er gode lengre, men fordi de nå utelukkende selges i dobbeltpakninger i Eurest-kantina. Én lefse er utskeiing nok for meg. To er langt over toppen. Dere drømte sikkert om “mersalg” Eurest, men neida: Dere lurer ikke meg! Det var én lefse jeg ville ha. Ikke to. Og dessuten er det jo ikke sunt en gang!
I alle fall: Godt jobba Rieber! Og her følger det flotte brevet fra de gavmilde kanelslumserne:
12. juli 2010 at 09:48
Dette er eksemplarisk oppførsel, både fra produsent og konsument. Det er bare å ta av seg hatten og ønske at toget hadde en bistrovogn med lefser i.